Sosiale medier, maktfordeling og demokrati

Den digitale utviklingen de siste årene har lagt til rette for en helt ny kultur. Mediebildet har vært igjennom store endringer og revolusjonert måten vi kommuniserer på og vår atferd. Mer tid blir brukt på ulike sosiale medier, noe som gjør at flere tradisjonelle medier som papiravisen og radio er på vei ut.

I dette innlegget skal jeg beskrive medieutviklingen for så og diskutere om sosiale medier bidrar til maktfordelingen og om det påvirker demokratiet vårt.

Medieutviklingen

Digitaliseringen med mobilen i spissen og særlig sammen med sosiale medier har ført til en revolusjon i måten vi kommuniserer med hverandre på. I 2015 var hele 85% av Norges befolkning eier av en eller flere smarttelefoner. Vi sitter gjennomsnittlig 2 timer på nett hver dag og ser vi på unge mellom 16-24 år isolert sett, sitter de gjennomsnittlig hele 3.5 timer på nett hver eneste dag. Økningen av antall smarttelefoner og tid brukt på Internett har sin påvirkning på våre nye medievaner.

Stadig flere er på sosiale medier og tiden brukt øker også. Hele 70% av de som er på nett daglig sjekker minimum ett sosialt medium hver eneste dag. Magma viser til 7 forbrukertrender: Vi er alltid på farten, alltid tilkoblet, ønsker høyest avkastning på tid, raskere kvalitetinformasjon, ønske om å leve i nuet, «se på meg nå» og personvern.

Sosiale medier er et paraplybegrep hvor kjennetegnet på mediene, ifølge Tarjei Heggnes, er sosiale objekter som kan likes, kommuniseres og deles.

De ulike sosiale mediene utfordrer tradisjonelle medier mer en noen gang. Dette fordi vi retter vår oppmerksomhet i økt grad mot ulike digitale flater. 47 % av oss er konstant koblet til Internett hovedsakelig igjennom desktop, nettbrett eller mobil. Dette fører til at tradisjonelle medier får mindre oppmerksomhet, da vår oppmerksomhet er begrenset. Oppmerksomheten blir mer fragmentert. Kundereisen skjer på flere enheter. Vi ønsker rask kvalitetseinformasjon som er så relevant som mulig slik at vi får mest mulig avkastning på tiden vår.

For bedrifter sin del fører denne totale endringen i kommunikasjon og bruk av sosiale medier til at de må legge om på sine strategier. Siden oppmerksomheten fjernes fra mange tradisjonelle medier som tv reklamer og bannere til feeden på mobilen eller en annen digital enhet er det tegn på at markedsføringsstrategien trenger noen endringer.

Disse endringene trenger ikke være av negativ betydning for bedrifter. I en mobile-first kultur som at de aller fleste av oss er tilgjengelige på sosiale medier til nesten enhver tid gir bedrifter en unik mulighet til å kommunisere/ nå ut til mange på relativt kort tid og mer kosteffektivt. Muligheten til spisset segmentering gjør det i tillegg mulig til å nå ut til de mest relevante brukerne med så spisset budskap som overhode mulig.

Endringene i medievanene ser ut til å minske viktigheten av tradisjonelle medier, noe som gjør at makten blir fordelt på flere. Det er allikevel viktig at bedriftene ikke slutter med tradisjonell markedsføring, men se på markedsføring på sosiale medier som et supplement til de tradisjonelle mediene. La kanalene utfylle hverandre. Sosiale medier blir i større grad brukt som et ledd før man besøker nettsiden/hjemmesiden til en bedrift enten det gjelder et produkt, tjeneste eller bare for å bli underholdt.

Sosiale medier er ofte kanaler man bruker i tillegg til andre kommunikasjonskanaler i kommunikasjonsplanleggingen. Man vil nå bredest mulig ut med sitt budskap – Cecilie Staude

Hvorfor bruker vi sosiale medier?

For å forstå hvorfor vi stadig oppdaterer, deler og deler (atferden i sosiale medier) så må vi forstå mennesker. Interaksjonsdesigner Ida Aalen hevder at hvordan vi bruker sosiale medier ikke skiller seg så mye ifra bruken av tradisjonelle medier. At behovet for å bli anerkjent og å være sammen med andre er et universalt behov. Det kan se ut som vi har tatt med dette behovet inn i sosiale medie-kanalene. McQuails fire grunner til at vi bruker sosiale medier understøtter dette.

Informasjon. Vi bruker sosiale medier som en informasjonskanal uavhengig av nivået på nyheten. Det kan gjelde alt fra hendelser internasjonalt til når bekjentskaper har nye partnere. Det gjelder alt fra faglig informasjon til praktisk informasjon (nesten alt man vil lære om).

Underholdning. Sosiale medier er perfekt for underholdning om det skulle være mens du venter på noe eller noen, som et tidsfordriv eller eksempelvis hvis du prøver å unngå en samtale med noen. Smarttelefonen gjør det lett tilgjengelig på alle døgnets tider slik at alle og enhver kan bruke sosiale medier til å koble og slappe av

Fellesskap og sosial interaksjon. Siden mye informasjon deles på sosiale medier gjør det at en del informasjon om eksempel venninegjenger, naboen eller han fra skolen du gikk med for 4 år siden ligger der. Det er den en veldig rask måte å dele informasjon til mange på en og samme tid så derfor er en viktig grunn til at vi bruker sosiale medier for å kunne holde seg oppdatert og vedlikeholde relasjoner.

Sosiale medier er også veldig fint for å få frem et felles budskap eller samhold. Eksempelvis under terrorangrepet i Paris og mange byttet til franskflagg-filter for å vise støtte i en periode med sorg og uro.

Personlig Identitet. Hvem vi følger, hva vi gjør eller deler bygger vår personlige identitet. Våre handlinger er det som representerer oss. Eksempelvis ved å vise vår støtte til homofile ved å ha regnbueflagg som filter eller spre budskapet om urettferdige arbeidsforhold og hvordan dyr blir behandlet.

I boken «sosial kommunikasjon» deler Cecilie Staude og Svein T. Marthinsen bruken av sosiale medier inn i tre kategorier med utgangspunkt i Groundswell (2008).

Kikkere

  • 6 av 10 sosiale mediebrukere er passive kikkere.

Delere

  • 3 av 10 deler innholdet med andre. Disse er viktig for å få viral effekt.

Skapere

  • 1 av 10 skaper innhold.

Disse kategoriene gir et fint overordnet bilde over brukernes roller på sosiale medier, hvor de fleste kan kjenne seg igjen som en som bare titter igjennom alle sosiale mediekanalene for å oppdatere seg på siste nytt. Men denne kategoriseringen er en forenkling av virkeligheten, for rollene kan endres. I flere tilfeller kan du inneha flere roller på samme tid og på ulike medier. Jeg titter ofte, men noen ganger er jeg skaper og deler. Innhold jeg synes er interessant eller som jeg tror kan være til interesse for mine venner deler jeg på enten Facebook eller Twitter. På denne bloggen er jeg en skaper av innhold, men største delen av tiden brukt på sosiale medier er jeg en titter som ønsker å få med meg hva som skjer på de ulike kanalene.

Sosiale medier, maktdeling og demokrati

I Norge lever vi i et demokrati hvor folket velger hvem som skal styre landet. Politikere, toppledere og personer med høy kapital (kulturell, sosial og/eller økonomisk) har i lengre tid hat stor makt. Er det nå på vei til å endre seg? Har sosiale medier bidratt til økt maktdeling og påvirker det demokratiet?

Som nevnt tidligere har sosiale medier flere bruksområder, og disse er med på å påvirke ulike sider av samfunnet. Våre nye medievaner påvirker blant annet måten vi kommuniserer på (offentlig samtale), demokrati og samfunnsutvikling. Dette gjør det nødvendig med en mediepolitikk som sikrer mangfold, ytringsfrihet og kvalitet. Nettverkskulturen på sosiale medier legge til rette for at flere personer deltar og får gjennomslag, til at etablerte bedrifter beholder sin makt og til at nye personer som innehar digital kompetanse (digital elite) kan bygge seg opp.

Sosiale medier kan bidra i maktdelingen ved blant annet muligheten plattformene gir til å øke kulturell kapital. Ifølge Ida Aalen er det tre hypoteser på hvordan sosiale medier kan påvirke våre nettverk og dermed øke den kulturelle kapitalen.

  • De rike blir rikere– De som allerede har stort nettverk vil bare få enda større nettverk.
  • De fattige blir rikere– Personer som ikke har så store nettverk kanskje fordi de er sjenerte vil kunne øke dem, da listen for å kommunisere med andre senkes over nett.
  • De fattige blir fattigere– De som allerede har lite nettverk vil kunne få enda mindre nettverk ved at de sitter på nett i stedet for å sosialisere seg.

Hvis hypotese en eller to er riktig viser det seg at maktfordelingen har blitt mer fragmentert, da sosiale medier er med på å øke den sosiale kapitalen. Sosiale medier er viktig for å kunne opprettholde kontakten med et større antall mennesker og ha et større kontaktnett, men ikke nære. Forskning viser nemlig det at de med store varierte nettverk har større sosial kapital færre og mindre varierte nettverk.

Ifølge Montesquieus maktfordelingsprinsipp er makten fordelt mellom 3 uavhengige myndigheter: Den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Med den teknologiske utviklingen har massemediene fungert som den fjerde statsmakt, men har de mistet sin makt på bekostning av sosiale medier?

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser en klar nedgang for de tradisjonelle mediene. For papiravisen har endringene i medievanene våre ført til en halvering i antall lesere fra ca 80% til ca 40% daglig. Dette skyldes endringene i medievanene. Bruken på sosiale medier har økt betraktelig. Her er det ingen tall på hvor mye tid som brukes på sosiale medier daglig, men av gjennomsnittlig tid brukt på Internett (127 minutter) vil jeg anta at minimum 50% av tiden blir brukt på sosiale medier (varierer fra aldersgruppe til aldersgruppe). Dette kan ses på som et agrument for at de tradisjonelle massemediene har mistet sin makt på bekostning av sosiale medier. I tillegg gjør sosiale medier informasjon lettere tilgjengelig og med algoritmer som styrer hva du får opp på feeden din, basert på din og dine venners atferd. Dette senker behovet for å ta i bruk tradisjonelle medier som papiravisen, da artikler kommer opp på feeden på eksempelvis Facebook.

Et annet eksempel på sosiale mediers makt og påvirkning er Facebooks mulighet til å styre valget i USA (sies det). Ikke alle vet at hvordan Facebooks algoritmer fungerer og hvis Facebook vil så kan de styre algoritmene selv. Siden mye informasjonsinnhenting skjer på sosiale medier vil det kunne føre til at mange bare får vite negative sider ved en presidentkandidat (hvis Facebook ikke ønsker at den personen skal vinne). Skummelt å vite at et medie sitter på så mye makt? Kanskje. Personlig ser jeg ikke på Facebook sin mulighet til å styre sine algoritmer til å bestemme hva du skal se som noe annerledes enn de tradisjonelle mediene. Det du leser i avisen eller får med deg på nyhetene er noe som er bestemt av andre det også. Myndighetene kan bestemme hva du skal få av informasjon eller ikke på samme måte som Facebook. Se mot Kina og Korea foreksempel.

Avisene blir mindre brukt til å diskutere politikk, da mye av denne aktiviteten har gått over til sosiale medieplattformer som Twitter og Facebook. Selv politikere har offentlige profiler på sosiale medier hvor de deler nyheter regelmessig og Twittrer i stedet for å skrive leserinnlegg. På den annen side ser vi at papirvisen blir mer tilgjengelig på nett. På denne måten kan vi argumentere for at de klassiske massemediene har mistet sin rolle som den fjerde statsmakt og at sosiale medier er på vei til å overta denne makten som følger av endringen i våre medievaner.

Til slutt vil jeg konkludere med at sosiale medier alene ikke er med på å endre den klassiske maktfordelingen, men at teknologien og kanalenes egenskaper og muligheter til spredning og samhold tilrettelegger for store endringer i maktforhold og kan dermed påvirke demokratiet. Sosiale medier er derfor bare en kanal som Cecilie Staude sa i en forelesning «mange glemmer at kravet til innhold og hvordan det utformes er det samme uavhengig av kanal»

 

 

Øvrige kilder:

Andreassen, Olsen, Calabretta (2012)

Charlene Li & Josh Bernoff – Groundswell (2008)

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier (2013)

Forelesning med Cecilie Staude (20.04.16)

Forelesning med Svein Tore Marthinsen (22.04.16)

Sosial Kommunikasjon av Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen

Sosiale medier av Ida Aalen

 

– Gina Long Liabø

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *