Slik blir du overvåket på nettet

Visste du at nesten du gjør på nettet blir overvåket? Visste du også at denne informasjonen blir kjøpt og solgt på store internasjonale børser? Det nemlig slik at ulike selskaper i markedet samler inn opplysninger om hva vi gjør på nettet for å forstå våre preferanser og vaner og dermed kan de på best mulig måte skreddersy reklamer til hver og en av oss.

Visste du at den dominerende forretningsmodellen på internett er basert på overvåkning?

I forbindelse med personverndagen i dag (den 28. januar) har Datatilsynet og Teknologirådet lagd en rapport om temaet de kaller «overvåkningsøkonomien». Gjennom denne rapporten ønsker de «å vise hvordan internettøkonomiens sporing av sine brukere har utviklet seg til å bli en ren overvåkningsøkonomi med sterke kommersielle interesser». Rapporten gir deg informasjon om hvordan du blir overvåket, hvem som utfører det og hva 1014 folk synes om det. Videre vil du også kunne lese om hva du kan gjøre for å unngå å bli overvåket eller avsløre hvem som overvåker deg.

Slik blir du overvåket

Hvilke maskiner, hva slags tjenester og hvilke nettsidene du besøker avgjør om du blir sporet eller ikke.

Sporing på nettsider

På nesten alle nettsider du besøker vil din aktivitet bli overvåket av de som eier siden, selskaper som leverer analysetjenester eller annonsører.

  • Informasjonskapsler. Ifølge rapporten er informasjonskapsler, mest kjent som cookies, den mest utbredte formen for overvåkning på nett. Den fungerer slik at i det vi besøker en nettside legges det igjen en kode på din datamaskin som gjør den gjenkjennelig for siden ved senere besøk. Dermed legger du igjen informasjon om hva du har gjort på de ulike sidene. Slik kan eksempelvis Facebook vise deg annonser basert på ulike sider du har vært på.
  • Sporingsbilder. Dette er som oftest en usynlig bildefil som plasseres på din nettside for å innhente informasjon eller å for å plassere ut coocies. Dette brukes i tillegg til coocies for å hente ytterligere informasjon.
  • IP- Adresser. Hver enkel digital enhet (eksempelvis pc, nettbrett eller mobil) har en IP-adresse som fungerer slik at dersom du besøker et nettsted kan denne gi fra informasjonen om din posisjon.
  • Digitale fingeravtrykk. Ditt digitale fingeravtrykk gir meget detaljert informasjon om deg, da den kan være sammensatt av informasjon. Dette kan eksempelvis være IP-adresse, språkinnstilling og programvaren du bruker.

Innloggede løsninger

I det du må logge inn for å ta i bruk nettstedet gir du enda mer presis informasjon til selskapet hvis du aldri logger ut men bruker ulike enheter og tjenester. Eksempelvis at du kan logge inn på ulike tjenester med Facebook- eller e-postkontoen din. Denne måten av innsamlingen av data gjennom ulike tjenester gjør at selskapene får større kontroll over brukerdataene enn gjennom punktene over.

Sporing på mobil

Denne formen for sporing er ikke noe nytt, men muligheten til å koble til mye kroppsnær teknologi, som eksempelvis klokker, eller andre hverdagslige produkter som man kan koble til internett og mobilen.Disse smart-produkter hjemme kan eksempelvis være kjøleskapet ditt, bilen din eller ditt barns leke. Ved å koble disse tekniske utstyrene sammen gjennom tjenesten IFTTT (If This Than That), som vil si at hvis en ting skjer så skal en annen ting skje. Eksempelvis dersom termostaten dropper, så skal strømmen automatisk sette seg på. Dette gjør at eksempelvis Google kan samle inn mer informasjon fra deg en noen gang før.

Arne Krokan eksemplifisere dette i dagens forelesning med Google og termostat. Den sistnevnte tracker hvem som er i rommet, så dersom du vil ha det to grader varmere vil den justere i forhold til hvor mange som er i rommet.

Dersom du ikke ønsker å bli overvåket

At store selskaper innhenter den mengden informasjon, også svært sensitiv informasjon, om deg kan være skummelt å tenke på. Men hva om de ikke hadde gjort dette? Hva om du ikke hadde det personifiserte informasjonen, reklamen eller tilbudet om tjenester som er tilpasset deg? Dine transaksjonskostnader hadde vært betraktelig høyere enn det den er i dag. Mengden ukontrollerte og irrelevante data gjør at vi blir utsatt for store mengder inntrykk som vi selekterer for at ting skal gi mening. Dette kalles selektiv persepsjon. Gjennom å analysere en mengde data over dine og mine vaner vil selskapene kunne utnytte dette til å bygge tjenester og spesifiserte produkter til oss. Det er dette som kalles Big Data.

Google vil gjennom søkealgoritmer vite om det foregår eksempelvis en influensaepidemi og hvor denne epidemien er hele 3 uker før helsedirektoratet vet det. På den måten kan sosiale medier og andre selskaper predikere hva som kommer til å skje med relativt høy sikkerhet, da den er basert på en større informasjon.

Hvorfor er det viktig for markedsførere å kunne dette?

Som markedsfører er det svært viktig at du vet dette, da du ved hjelp av denne typen informasjon lettere kan nå din målgruppe med tilrettelagt informasjon/ reklame om gjeldende bedrift. Et annet eksempel Arne Krokan tok opp i dagens forelesning (28. februar) er Coop og graviditet. Coop kan vite at du er gravid før du selv er bevisst på det og sender deg derfor tilbud på barneprodukter tidlig. Dette basert på kjøpsalgoritmer som viser at det er 25 varer kvinner som er gravide kjøper.

Som markedsfører, særlig digital markedsfører, må du ha evnen til å se hvordan hele konkurransebildet i samfunnet endrer seg. Vi må kunne Big Data og hvordan alt vi driver med kan bli styrt eller påvirket av algoritmene.

 

Ønsker du å lese om eksempler på hvordan Facebook og Googler overvåker deg kan du lese Aftenpostens innlegg om dette HER.

Du kan også lese hele rapporten HER.

Les min klassekamerats fantastiske innlegg om overvåkningsteknologien HER.

 

– Gina Long Liabø

2 comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *