Delingsøkonomi

Delingsøkonomi har kommet for å bli

Delingsøkonomi er et hett tema som har skapt mye oppstyr og debatt i det siste. Spørsmål som stilles er blant annet hva det denne delingsøkonomien vil si for organisasjonsstruktur, eksisterende næringer og ikke minst skatteordningen vi har. Men se rundt dere Norge, teknologien er langt foran oss og er klar til å ta hele samfunnet til et nytt nivå, bare den får muligheten.

Delingsøkonomi har kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke.

Delingsøkonomien har kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke. Det er en effekt av et det digitale samfunnet vi ikke kan ekskludere oss fra, med mindre vi ønsker å mure oss inne fra resten av den vestlige verden. Oljen er på vei ut med den generasjonen som er så heldig og får nyte godene gjennom deres lange liv. Skal vi henge med i det internasjonale markedet må vi følge etter. Vi må se mulighetene delingsøkonomien gir oss. Vi må tenke utenfor boksen for å kunne skape og produsere mer kosteffektive produkter og tjenester. Så klart vil denne nye samfunnsstrukturen by på utfordringer, men hvilken samfunnsstruktur har ikke gjort det?

Teknologiens utvikling

Arne Krokan skrev på sin blogg om hvordan ny teknologi utvikles gjennom ulike måter. Utviklingen kan være gjennom kontinuerlig forbedringer av eksisterende teknologi, i form av konvergens og dels i form av destruktive innovasjoner. Ulike former for konvergens som er med på å endre hvordan samfunnet og organisasjoner organiserer seg.

  • Teknologisk konvergens- Ulike typer teknologier smelter sammen.
  • Nettverkskonvergens– Tidligere spesialiserte distribusjonsnett  som eksempelvis tele- og datanettene kan formidle alle typer IK-tjenester
  • Terminalkonvergens- Bygger mange ting i samme produkt. Eksempelvis smarttelefon hvor man kan se tv og lese avisen på samme produkt
  • Tjenestekonvergens- Det oppstår hybridtjenester som suppelementrer eller fortrenger tradisjonelle tjenester. Det blir et mindre skille mellom aviser og tv, da begge tilbyr det samme. Til slutt muliggjør det en to-veis mellom tjenesteleverandør og bruker. Tjenestekonvergens videre fører til
    • Organisasjonskonvergens– På grunn av tjenestekonvergensen blir organisasjonene mer lik hverandre.
    • Juridisk konvergens– Det som begynner som teknologiske endringer ender som juridiske endringer. Eksempelvis Uber og Airbnb. Vi må ha reguleringer.

De ulike formene for konvergens henger sammen og gjør at ting «smelter» sammen på en eller annen måte. Eksempelvis nettverkskonvergens, som ifølge Arne Krokan har ført til at flere tjenester benytter samme nettverksstandard (internett) hvor du blant annet finner aviser, tv, osv. Når mange tjenester bruker samme nettverk åpner dette muligheten for at man kan bruke en teknologisk oppfinnelse som eksempelvis smarttelefon eller tablet til å benytte tjenesten. Telefonen og tabletten er igjen et eksempel på terminalkonvergens, da det er innebygd videokamera, GPS, musikkanlegg og mye mer.

Teknologiske oppfinnelser

Den teknologiske utviklingen har skapt en rekke teknologiske oppfinnelser som er av betydning for ulike næringer. Eksempelvis er Ocumetics Bionic lensTM som gjør at man gjennom en 8 minutters operasjon kan få opp til 3 ganger bedre syn enn en person uten synsnedsettelse. I tillegg vil linseimplantasasjonen gjøre det umulig og få grå stær. Vil du lese mer om dette trykk her.

Teknologisk oppfinnelse, delingsøkonomi

MIT Technology Review skrev allerede i 2010 om en app som gjorde det mulig for gravide å ta ultralyd hjemme hos seg selv, eller der de selv ville ønske. Det eneste du trenger i tillegg til ultralydmåleren er en telefon og WiFi.

Dette er bare noen oppfinnelse i havet av teknologiske oppfinnelser som vil ha så stor betydning at det vil sette næringer ut av spill og dermed samfunnets struktur. Her er det på tide å tenke utenfor boksen.

Du tenker kanskje: Hvorfor tar hun opp teknologiske oppfinnelser i ett innlegg om delingsøkonomi?

Grunnen er at teknologi påvirker samfunnet som påvirker organisasjonen og som igjen påvirker teknologi. Det er det Arne Krokan beskriver i boken, det friksjonsfrie samfunn, som det kompliserte samspillet, hvor disse tre elementene påvirker hverandre. Det vil si at selv om teknologien for fremtiden er allerede finnes, holder store selvskaper som Microsoft og Apple igjen, da samfunnet ikke er klar for den. Mer om det kompliserte samspillet kan du lese om på bloggen til min medstudent, Martine Camilla Eriksen, her.

Delingsøkonomi er dermed et resultat av et samfunn hvor teknologien har fått stor innvirkning på samfunnet. Hvor den teknologiske utviklingen har ført til enkle løsninger og samlede plattformer som gjør deling naturlig. Til et samfunn hvor store deler av befolkningen befinner seg på samme sted til nesten enhver tid og hvor de som ikke er tilgjengelige der nærmest blir stengt ute. Hva med å jobbe for å finne ut hvordan vi skal løse dette i stedet for å motarbeidet det?

 

Øvrige kilder:

Info design 

 

– Gina Long Liabø

 

2 comments

  • hei gina, har lest en del av det du skrev. Veldig interresant og gjennomtenkt. skal nok følge deg videre. Det er aldri for sent å lære noe nytt.

  • Flinke Gina! Du leverer gang på gang. Innlegget er oversiktlig, informativt og du reflekterer godt. Jeg likte veldig godt avslutningen din «Hva med å jobbe for å finne ut hvordan vi skal løse dette i stedet for å motarbeidet det?». Det er nettopp dette spørsmålet en må stille seg selv, teknologien har kommet for å bli og det har delingsøkonomien også.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *